8. Kultur

Ulik grad av vern og freding av kulturmiljø i kommunane  

Kulturminne og kulturmiljø er uerstattelege kjelder til kunnskap om historia, opplevingar, identitetsbygging og lokal verdiskaping og samfunnsutvikling i kommunane. I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, berekraft og mangfald er det eit mål om at kulturmiljø skal bidra til berekraftig utvikling gjennom heilskapleg samfunnsplanlegging, og at eit mangfald av kulturmiljø skal takast vare på for framtidige generasjonar og som grunnlag for kunnskap, oppleving og bruk.  

I arealsamanheng vert det ofte skilt mellom kulturminne og kulturmiljø som er freda etter kulturminnelova og dei som er verna som omsynssone (H570) etter plan- og bygningslova. Det første inneber strengare vilkår, og det finns også ulike typar fredingar. Dei fleste er automatisk freda i kraft av høg alder, som regel med ei tilliggjande sikringssone på fem meter, medan eit mindretal er freda etter vedtak eller forskrift. Medan fylkeskommunen har delegert mynde etter kulturminnelova, er det kommunane som er rette planmynde etter plan- og bygningslova.

I Møre og Romsdal er det Sunndal som har størst areal freda etter kulturminnelova, men det meste av dette (ca 5,1 km²) er knytt til forskriftsfredinga av Aura kraftverk (fig. 1). Arealet som er freda etter vedtak er elles svært lågt. Når det gjeld automatisk freda kulturminne er det særleg i store kommunar som Molde og Rauma at det er gjort mange funn. Om vi ser på det freda arealet i høve til landarealet, er det særleg på øyane i ytre strøk, som Giske, Herøy, Sula og Aukra, at prosentandelen er størst.

Oversikta over verna kulturminne og kulturmiljø heng ikkje berre saman med kor kulturmiljøverdiane er størst, men også kor stor del av kommunane som er regulert sidan den nye plan- og bygningslova kom i 2009. Her er det berre areal som kjem i tillegg til det som er freda som er teke med. Det er Aure og Hustadvika som har regulert mest areal til vern, etterfulgt av Smøla, Gjemnes og Sunndal. I høve til landarealet er det likevel Giske som har regulert den største prosentandelen (fig. 2).