Systematisk folkehelsearbeid i kommunane
Systematisk folkehelsearbeid handlar om å ha oppdatert kunnskap om helsetilstanden i befolkninga, og om ressursar, utfordringar og faktorar som påverkar helsa. Kunnskapen skal brukast i planlegging, prioritering, tiltak og evaluering.
Årsrapporteringa for 2025 i God Helse-samarbeidet viser at mykje av strukturen for folkehelsearbeidet er på plass i kommunane i Møre og Romsdal. Alle dei 27 kommunane rapporterer samarbeid med frivillig sektor og heilskapleg arbeid med utanforskap og barn og unge. 26 kommunar svarer ja og 1 delvis på at arbeidet er politisk og administrativ forankra, og at dei sørger for medverknad og innbyggjarinvolvering. 25 kommunar svarer ja og 2 delvis på at dei styrker det tverrfaglege folkehelsearbeidet.
Kommunane skal ha oppdatert oversikt over folkehelsa kvart fjerde år, som grunnlag for kommunal planstrategi. I årsrapporteringa svarer 19 kommunar ja og 8 delvis på at dei har oppdatert oversikt over folkehelsa. 21 kommunar svarer ja og 6 delvis på at oversikta blir brukt i planarbeidet, og like mange svarer ja og delvis på at helse og trivsel blir vurdert i planlegginga. 23 kommunar svarer ja og 4 delvis på at folkehelsetiltak er sette i verk i tråd med planar.
Samtidig viser Statsforvaltaren sitt folkehelsetilsyn i Møre og Romsdal at den vidare systematikken varierer. 19 av 27 kommunar hadde analysert moglege årsaksforhold til, og konsekvensar av, dei identifiserte faktorane i oversiktsdokumentet, og like mange svarte ja på at tiltaka bygger på hovudutfordringane i oversiktsdokumentet. 9 av 27 kommunar gjennomfører evaluering av det systematiske folkehelsearbeidet, og 9 av 27 har internkontroll med folkehelsearbeidet.
Nasjonale tal peikar i same retning. Helsedirektoratet si kartlegging frå 2025 viser at 81 prosent av kommunane har utarbeidd eller er i gang med oversikt over folkehelsa etter 2022, 77 prosent har drøfta folkehelseutfordringar i planstrategien, og 60 prosent har gjennomgått og vurdert folkehelsearbeidet i fireårsperioden. Helsetilsynet sitt nasjonale tilsyn viser at 28 av 30 intervjua kommunar hadde sett i verk tiltak, men berre 13 hadde tiltak som bygde på hovudutfordringane i oversiktsdokumentet, 6 hadde internkontroll, og berre 4 blei vurdert av Helsetilsynet til å arbeidde fullt ut systematisk slik folkehelselovens krav legger opp til.
